NILSMASTER

Sorter etter:
Ingen produkter ble funnet som matcher ditt valg

NILS MASTER wobbler og sluk fra Finland

En av Finlands eldste wobbler produsenter Nils Master lager fortsatt kvalitet for hånd.

Historien er full av heldige hendelser, men hva har den berømte filmstjernen Marilyn Monroe fra 1950-tallet å gjøre med to finske wobbler-fabrikker: Rapala og Finlandia-uistin Oy?

Rapala wobblere begynte sin reise til verdensberømmelse fra en liten landsby Kalkkinen i Asikkala, Finland, og i 1962 ble det publisert en artikkel som berømmet lokkene deres i Time Magazine, som tilfeldigvis også var Marilyn Monroes minnepublikasjon og en av de bestselgende utgavene av hele tiden i Time Magazines historie.

Artikkelen førte til en enorm etterspørsel etter Rapala, og snart begynte det å komme forespørsler til Asikkala og Kalkkinen om det var andre slukprodusenter i regionen. På den tiden var det mange små wobblerverksteder i drift rundt i landsbyen Kalkkinen, men også to unge brødre som samlet inn og saget furubark for lokale wobblermakere. De var Hannu Kangas og Kalevi Kangas.

Hannu, som bare var 22 år gammel på den tiden, skar ut de første modellene fra barken på et furutre som vokste på gården. Disse ble i 1963 sendt til de som spurte i USA. I juni kom den første ordren på den nye Finlandia-sluken fra A.J. Lehmann Company i New York og brødrene godtok det. Først senere forsto de at partiet på 15 000 deler av ordren betydde månedlig produksjon, og ikke årlig mengde. Den amerikanske importøren hadde antatt at brødrenes wobbler-fabrikk var klar og i full drift.

Den nye wobbler-fabrikken ble etablert i løpet av få dager i låven til hjemgården som ble tømt for dyr, og brødrenes fetter Martti Kangas tegnet en dreiebenk som var egnet for produksjon, der wobbler-kroppene ble laget av balsatre i stedet for. av furubark. Selskapet ble kalt Finlandia-uistin Oy etter det første lokkets varemerke Finlandia, og partnerskapsavtalen ble signert 5. juli 1963.

Den folierte balsatre Finlandia lokken, som ligner på Rapalas originale wobbler, møtte etterspørselen fra det amerikanske markedet etter slike wobblere, noe som hadde skapt et snøskred av direkte kopier fra flere produsenter, og i lokale magasin-tester ble Finlandia rangert med Rapala til samme høyeste kvalitetskategori. Etterspørselen avtok imidlertid på få år, da Rapala kunne øke sin egen produksjon, og allerede i 1964 begynte Kangas-brødrene å skissere sin egen serie med sluker.

I 1966 var den nye Nils Master-kolleksjonen klar til å bli introdusert på det amerikanske markedet. Det nye varemerket og logoen ble allerede opprettet året før som et amerikansk-svensk-finsk samarbeid. Inspirasjonen til det kom fra vikingene og Skandinavia, hvis navn og bilder ble antatt å være kjent nok for amerikanske forbrukere. Samlingen besto av totalt syv forskjellige wobblere: Warrior, Spearhead, Destroyer, Invincible, Predator, Conqueror og Stalwart, som hver var tilgjengelig i seks forskjellige fargealternativer.

Denne nye Nils Master-kolleksjonen designet for kasting var enestående i sine former og farger og skapte først forvirring. Mange var vant til at de folierte slukene imiterte småfisk så mye som mulig, og ved siden av dem kom nå malte flater med knallgult og knallrødt, nye oppfinnsomme former som den museimiterende overflatesluken Warrior og den sidevingede spydspissen. De nye Nils Master wobblerne ble noen ganger latterliggjort for utseendet sitt, og på messer spurte folk om slik julepynt og papegøyefarger faktisk kan fange fisk. Fargedesignet til brødrene Kangas var imidlertid perfekt, og mange av fargene som ble introdusert i 1966 er fortsatt i produksjon, slik som 051, 052, 053, 057 og 062. Spesielt papegøyefargen 052 har holdt seg som en konstant favoritt i fiskeåret. etter år.

Likevel forble Nils Master-sluk relativt ukjent for finske fiskere, ettersom all produksjon ble eksportert til USA. I 1967 skrev imidlertid sjefredaktøren for Metsästys ja Kalastus -magasinet, mr. Pertti Puttonen, der han trakk frem den røde Invincible 8 cm sluken som sin personlige favoritt, og de nye slukene begynte å vekke interesse også i hjemlandet. Fra den første Nils Master-kolleksjonen begynte spesielt Invincible å utvikle seg til en egen serie og nye størrelser kom i produksjon: Invincible 5 cm, 12 cm og 15 cm samt den nye Invincible balanse jiggen, som senere ble kjent som Nils Master Jigger .

I 1972 ble Nils Master også lansert i Australia og ble raskt et fenomen der, spesielt innen barramundifiske.

På 1970-tallet ble produksjonen av den lille lokkefabrikken revolusjonert ikke bare da produksjonslokalene utvidet til den tidligere folkehøyskolen i landsbyen Riihilahti, like ved Kalkkinen, men også da Bete sluker kom inn i bildet.

Bete, grunnlagt av brødrene Tysklind i Sverige på 1940-tallet, ble solgt i 1978 til Finland, som hadde vært dets største marked, og selv om merket da var eid av den finske grossisten Schröder Oy, ble produksjonen av lokkene, bl.a. originalutstyr, ble gitt til Finlandia-uistin Oy. Sammen med verktøyene fulgte også en prototype av en spinner, som vi i dag kjenner som Bete Lotto. Kangas-brødrene fortsatte å foredle Lottos detaljer og funksjoner, og Bete Lotto, som ble solgt i Finland 1979, ble lansert for et bredere publikum på EFFTEX-messen i Birmingham i 1982.

Navnet Lotto ble laget av salgsrepresentant for sportsutstyr Timo Niemelä, som fikk ideen fra allerede eksisterende Bete Bingo-spinner. I 1995 var Bete-merket fullt eid og administrert av Finlandia-uistin Oy.

I løpet av de siste seks tiårene har selskapets utvalg av sluk og wobblere vokst fra en Finlandia-wobbler til å omfatte mer enn tretti forskjellige produkter og mange forskjellige fargealternativer, som også har fått imitatorer. Produksjonen har holdt seg forankret i Asikkala og wobbler produksjonen er en familiebedrift av Kangas-familien, hvor neste generasjon har tatt over tøylene.

Selv i dag forblir vi lojale mot Hannus og Kalevis originale visjon om håndlagde sluk med sine egne unike fargeskalaer og enestående svømmestil, og i tillegg til høykvalitets produksjonsmaterialer, stoler vi på sluk som har vist seg å være fengende gang på gang, og som får fiskerne hektet på klassiske tresluk fra generasjon til generasjon.