Bombardafiske - Bomberdupp

Fiske med Bombarda, også kaldt Bomberdupper er utrolig gøy og effektivt

Fiske med med Bombarda er kanskje den mest effektive fiskemetoden du kan drive med etter sjøørret. Det blir egentlig feil å omtale fiske med bomberdupp eller bombarda som duppfiske. De ser ut som helt vanlige dupper, men fungerer i all hovedsak som kastevekter. De gjør det dermed mulig fiske med lett utstyr som fluer, agn på agnkrok, aktivt fiske med meitemark og annet som i seg selv ikke veier nok til at det ville vært mulig å kaste det ut med en slukstang. Det er derfor viktig å ha en fortom tilsvarende stanglengden på fiskestanga du bruker mellom duppen og agnet. Fortommen må ikke være tappert, men mange ser dette som en fordel. Fortommen bør også ha en lavere bruddstyrke enn hovedlinen.

Bombarda-dupper har veldig gode kasteegenskaper, de roterer ikke i luften og roterer ikke i vannet. De skremmer derfor fisken lite. Bomberduppen har et gjennomgående hull fra tuppen av antennen til bakerst på selve duppen. Hovedlina som gjerne er i multifilament tres inn i antennen og kommer ut i den butte enden av duppen. Deretter går hovedlina gjennom en gummikule før den knytes i en svivel. Gummikulen skal forhindre slitasje og friksjon mellom duppen og svivelen som gjerne oppstår når duppen sveives eller jerkes inn med rykk og napp bevegelser. I den andre enden av svivelen festes en senestump tilpasset stangens lengde. Er stangen 10' lager du en fortom på 8-9'. Du kan med hell bruke en polyleader som fortom. Dette gir deg to fordeler da en tapert polyleader gir pene presentasjoner med flua som pent rulles ut i det fortommen treffer vannet samt at en polyleader også vil ha en egen synkegrad. Dette gir deg muligheten til å skreddersy din presentasjon og hvilken dybde agnet fiskes på. Som agn bruker man gjerne fluer, gulp, levende børstemark eller reke.

Det å kombinere dupp og flue kan under ulike forhold være mer effektivt enn spesialtilpasset fluefiske. Blant annet blir kastelengdene langt bedre, og det kan være en fordel når vak forekommer langt ute, eller fisken generelt står langt ute. En fluefisker er avhengig av vindforhold, med slukstang og bombarda kan du kaste motvinds uten problemer. Man trenger heller ikke å bekymre seg for baksleng på vriene kasteplasser, og man kommer til nær sagt overalt. Dupp og flue bør også forsøkes når ørreten virker småspist, og når det er insektliv og vak aktivitet.

En effektiv metode er å fiske duppen med en flueopphenger, og oftest kun med ei flue på en ca 10 cm lang opphenger. Ved fiske med flere fluer bør det være en 20 til 30 cm avstand mellom fluene. Flere enn fire, fem fluer er vanskelig å fiske med. Det å fiske med opphenger, er den mest naturlige metoden, fordi flua striper vannet først med duppen jagende et stykke bak. Det er viktig å unngå for lang opphengersene, som gir større risiko for at flua kan surre seg rundt hovedsena i kastet. I enden av sena festes duppen som kastevekt og styreror for flua. Ha ”antenneenden” pekende mot flua og duppkroppen som ”hale”. Da ploger duppen lettere gjennom vannet og gir mindre uro i vannflaten.

Kasteutførelsen krever litt trening, fordi avstanden fra flua og ut til duppen kan være lang, og ettersom ei opphengerflue ikke kan sveives inn gjennom stangringene må man kaste med en lang, sveipende bevegelse. Det å lage en opphenger kan eksempelvis gjøres ved å kappe sena der du ønsker opphengeren, og skjøte den igjen med to slukknuter i hverandre. En klassisk skjøteknute. Da vil du få to senestumper ut fra knuten. Klipp bort den ene, og fest flua i den senetappen som blir igjen. Kast ut, og sveiv rolig inn!

En annen vanlig metode er å fiske med dupp og fluefortom. Med bomberdupp træs duppen inn på sena, for så å knyte en svivel i enden av hovedsena. I andre enden av svivelen knytes fortommen med dagens flue. Fortommens lengde kan variere fra en til fire meter, avhengig av forhold. I vind og ruskevær er kort fortom praktisk og effektivt, og fisken er mindre sky. På stille, solrike dager kan en fortom på tre, fire meter være nødvendig for ikke å skremme ørret med en stripende dupp. Spesielt moro er det å fiske i vannoverflaten med flue. Her benyttes den flytende duppvarianten. Du både ser, kjenner, hører alt i det fisken tar.

En sikker flue til dette fiske er Streaking Caddis, som er en utrolig giftig sak når vårfluer klekker og striper i overflaten. Ellers er klassikere som March Brown, Zulu Silver, Montana og diverse maurfluer supre fluer til dette fisket. Ha også fluevarianter i litt andre forskellige farger og mønstre. Du kan plutselig finne din en egen favoritt der du fisker ofte ved å prøve deg frem med litt forskjellige fluer.

Det å fiske med mark i elver er ofte forbundet med bunn napp og tap av krok og søkker. Men bomberduppen egner seg godt også her. Særlig i litt grunne elver, i elveos og inn- og utløp av kulper. Fisk med bomberen i enden, og marken på innsiden, som beskrevet over med flueopphenger. Ha ganske stramt snøre mens duppen driver over gromplassene. Da holdes marken høyt i vannet, og du unngår å sette kroken fast i bunn. Er det litt dybde, kan du sette på et splitthagl/søkke så duppen tynges litt ned. Rød 12 grams bomberdupp er perfekt til dette fisket. Tyngden er midt i blinken til å styre dupp og takkel, og fargen synes godt så du kan se og følge duppens reise nedover i strømmen. Et giftig tips er å fiske en maggot, agnet på en liten krok, sakte i og rett under overflaten. Særlig under klekkinger kan fisken la seg friste av en "ekte vare" som minner veldig om noe den fråtser i.